«Skapelsens kosmiske odyssé»
Akryl på lerret
60 x 80 cm
Frihånd
Dette lerretet ble kjøpt i øyeblikkets hete av sinne og inspirasjon. Et øyeblikk der hjertet eksploderte og det åpnet seg i et nytt lag gjennom et sårbart øyeblikk. På innsiden føltes det som en tornado av følelser, og kroppen løp til det nærmeste stedet det kunne få tak i et lerret.
Fargene som kom opp for meg var en dans mellom rødt og svart, og en mørk, feminin tilstedeværelse gjorde seg kjent på lerretet. Silhuetten hennes fløt inn i overgivelse, og så på meg med et mystisk blikk, som om hun allerede visste hva som kom.
Etter noen dager med å stirre på det tomme lerretet, ba det meg om å bli malt lys lilla. Etter litt forvirring, gjorde jeg som jeg ble bedt om, uten å stille spørsmål. Deretter ba maleriet om lag på lag med rosa, hvitt og lilla. Symboler. Mønstre. En pause. En syklus. En følelse. Et dypere kall ~ dette ble en reise som ville følge meg gjennom 2025.
Stående foran maleriet vitnet jeg noe langt dypere og mer hellig enn det jeg kunne forstå. Jeg kjente båndet mellom meg og min indre verden ~ mikrokosmos ~ i relasjon til det store makrokosmos som utfoldet seg. En hviskende stemme som ønsket å bli uttrykt.
Dette var ikke bare en reise med maling, men en av erfaring og bevissthet. Den var utfordrende, med mange prøvelser underveis, mange faser å gå gjennom. Den ba meg om å fordype meg og transformere selv-ansvar og kjærlighet på måter jeg aldri hadde opplevd før.
Og her er vi. Denne lille menneskelige erfaringen som representerer noe langt større. Ikke perfekt og aldri uten å snuble, men i stadig utvikling over tid og dimensjoner. Universet som skaper seg selv gjennom meg, gjennom oss.
Hva velger vi bevisst å kroppsliggjøre og ta ansvar for i en verden fylt av kaos, dype skygger og forvrengning? Hva skjer hvis vi lar skyggene våre bli fullt sett, følt og elsket? Hvilken skjønnhet ønsker å blomstre og bli uttrykt gjennom å vitne og elske denne energien?
Dette kunstverket representerer et øyeblikk av å huske dypet og den evige utfoldelsen.
«Skapelsens kosmiske odyssé»
Akryl på lerret
60 x 80 cm
Frihånd
Dette lerretet ble kjøpt i øyeblikkets hete av sinne og inspirasjon. Et øyeblikk der hjertet eksploderte og det åpnet seg i et nytt lag gjennom et sårbart øyeblikk. På innsiden føltes det som en tornado av følelser, og kroppen løp til det nærmeste stedet det kunne få tak i et lerret.
Fargene som kom opp for meg var en dans mellom rødt og svart, og en mørk, feminin tilstedeværelse gjorde seg kjent på lerretet. Silhuetten hennes fløt inn i overgivelse, og så på meg med et mystisk blikk, som om hun allerede visste hva som kom.
Etter noen dager med å stirre på det tomme lerretet, ba det meg om å bli malt lys lilla. Etter litt forvirring, gjorde jeg som jeg ble bedt om, uten å stille spørsmål. Deretter ba maleriet om lag på lag med rosa, hvitt og lilla. Symboler. Mønstre. En pause. En syklus. En følelse. Et dypere kall ~ dette ble en reise som ville følge meg gjennom 2025.
Stående foran maleriet vitnet jeg noe langt dypere og mer hellig enn det jeg kunne forstå. Jeg kjente båndet mellom meg og min indre verden ~ mikrokosmos ~ i relasjon til det store makrokosmos som utfoldet seg. En hviskende stemme som ønsket å bli uttrykt.
Dette var ikke bare en reise med maling, men en av erfaring og bevissthet. Den var utfordrende, med mange prøvelser underveis, mange faser å gå gjennom. Den ba meg om å fordype meg og transformere selv-ansvar og kjærlighet på måter jeg aldri hadde opplevd før.
Og her er vi. Denne lille menneskelige erfaringen som representerer noe langt større. Ikke perfekt og aldri uten å snuble, men i stadig utvikling over tid og dimensjoner. Universet som skaper seg selv gjennom meg, gjennom oss.
Hva velger vi bevisst å kroppsliggjøre og ta ansvar for i en verden fylt av kaos, dype skygger og forvrengning? Hva skjer hvis vi lar skyggene våre bli fullt sett, følt og elsket? Hvilken skjønnhet ønsker å blomstre og bli uttrykt gjennom å vitne og elske denne energien?
Dette kunstverket representerer et øyeblikk av å huske dypet og den evige utfoldelsen.
